Endelig! I morgen skal jeg på min første overnattingspermisjon. Lørdag til Søndag. Det blir et fullstappet program og jeg er sikker på at alle inntrykk kommer til å gi meg enda mer vilje til å fortsette. Det blir merkelig å sove i sin egen seng. Jeg kjenner denne kampen nært på kroppen. 75 dager inn og ut har jeg kjempet som et sta nesehorn. Fristelsene til å gi opp har vært og er der hele tiden, men jeg har holdt ut! Etter hver endte dag roser jeg meg selv. ”Bra Madelén. Dagen er gjennomført. Nå kan du sove, og være fornøyd med deg selv.” Det er løgn, men jeg må lyve litt – enda jeg vet at følelsene og tankene ikke er på samarbeidsstadie i det hele tatt. Det er vel ikke noe jeg kan forvente heller? Jeg har innsett at ingenting kommer gratis. Hver eneste lille oppnådde punkt og belønning skal tilknyttes Madelén’s fremgang. Frivillig eller tvang! Det går fremover… Jeg skal hjem – Jeg skal sove i min egen seng – Jeg skal spise god mat. Og viktigst av alt: jeg skal være med de menneskene jeg beundrer aller mest. Fantastisk!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame