Lykken kommer innenfra!

Jeg må finne min indre styrke igjen! Jeg kan virkelig ikke gi slipp på alt på denne måten. Det at alle andre sine behov i bunn og grunn er viktigere enn mine egne. Jeg skjønner det ikke! Jeg fatter og begriper ikke at jeg vil meg selv så vondt. Det er akkurat som at jeg får en mestringsfølelse hver gang jeg ignorerer eller er slem mot Madelén. At hele tankeprosessen kun handler om hvordan ting skal være verst mulig. At jeg ikke ser en sammenheng eller en årsak til en normal prosess eller et bra liv. Dette skulle aldri være meningen. Jeg har hele veien hatt en stor styrke. En styrke jeg ikke har tatt tak i før jeg nå innser at den må opparbeides igjen. En styrke som skal løfte meg hele veien og fram til en framtid uten sykdom, innleggelser og depresjon. For; det var aldri meningen at jeg skulle bli syk. Hele greien er en stor misforståelse. For litt over atten år siden lå jeg på fødestuen her på SIV. En jente med masse babyfett og tallerkenrunde øyne som smilte til alt og alle. Som smilte til en verden som snart skulle åpne seg for henne. Som etterhvert tok skrittene for å bli mer og mer selvstendig. Det er så rart å tenke på. Tenke på hvordan jeg i løpet av kort tid har rasert alt. Det vil ta tid å bygge seg opp igjen, og det vil ta tid å danne en god selvfølelse og tillitt til seg selv og andre. Det vil ta tid. Allikevel er jeg innstilt. Jeg skal opparbeide styrke og jeg skal grave meg dypt inn i sjelen for å hente den lykken som ligger der og venter på meg. Jeg skal gjøre dette for min egen skyld! Tiden er kommet for å snu. Nå og for alltid!

 

 

 ” Cause girl you’re amazing just the way you are… ”

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg