fIngenting går veien! Mobilen er knust og ødelagt etter et ”uhell”. Maten er en verre fiende enn jeg kan tenke meg. Jeg blir baksnakket, og det blir satt inn tiltak (600 kcal for 2 brødbiter og 1 rosin) for å straffe meg. Ikke bare på bakgrunn av maten. Kun på bakgrunn av at jeg er kverulerende, vanskelig, taus og illsint på alt og alle. Man kan kanskje sammenligne dette med et fengsel, men selv der benyttes ikke disse metodene! I morgen skal jeg veies, og ut i fra den vekten vil jeg få vite om det blir noe permisjon til Søndag – på morsdagen. Det hadde vært fint! Jeg trenger virkelig å komme hjem og unna denne elendigheten. Jeg har et så inderlig stort ønske, men jeg er neimen ikke sikker på om det går veien. Jeg har ikket tillitt til noen av de som er her… Det er ingen kompetanse i det hele tatt. Alt føles så gjensidig og lite gjennomtenkt. Det er kun der-og-da-tiltak. Det kan lett by på vanskeligheter. Spesielt for de hjemme som ikke aner hva som skjer. Jeg er jo så å si plassert inn i en boks jeg ikke slipper ut av før jeg er på riktig BMI. Jeg takler ikke mat lenger – og det er et meget stort problem. Dagen er jo heldigvis over, og jeg har overspist meg til mer enn 1000 kalorier over listen. Begynner å nærme meg inntaket til sportsgutta. Men; jeg gjør det bare fordi jeg så keen på å komme dit de vil for at jeg skal reise hjem!