Aldri mer dumme unnskyldninger!

Jeg er fullstendig klar over at det er veldig spesielt å brette seg ut på denne måten. Det å ha en sykdom er i grunn ille nok, om ikke alle skal få vite det. Det standpunktet jeg tok med å skrive en blogg er etter oppfordring fra pappa. Jeg elsker å skrive, og jeg er en person som blir mye bedre og mer positiv etter at jeg har delt tankene mine. Jeg er hundre prosent ærlig, og det kommer til stadighet en del informasjon ikke alle nødvendigvis hadde delt. Jeg angrer ikke et sekund på denne bloggen. Det føles så fint at folk vet hvorfor jeg er ”borte”. Jeg har tross alt vært en del inni meg selv det siste/de siste årene. Det at jeg nå har åpnet meg har vist at folk bryr seg. Jeg får en masse støtte, og jeg tror det er viktigere enn noe annet i denne forferdelig tunge kampen og tøffe tiden. Jeg er inneforstått med at dette vil ta langt tid, og det er derfor en kjempefordel at så mange er oppdatert. Da vil jeg ikke føle på den pinligheten når alt kommer tilbake til seg selv. Det at matforholdet ikke er helt topp. Folk forstår, og jeg slipper å komme med dumme unnskyldninger! De unnskyldningene som at jeg spiste middag før jeg skulle ut på Peppes, eller at jeg har vondt i halsen og dermed ikke får spist etter 7 timer på jobb… Eller det faktum at jeg må avlyse bursdager. fester og alle morsomme ting som inngår et eller flere måltider. Nå er det slutt! Det er slutt på å være usosial, og det er slutt på å stenge seg helt inne. Tanker og følelser er lettere å takle så sant man har noen å dele dem med. Det har jeg lært etter disse atten årene. Endelig har jeg innsett at jeg må finne tillitten til andre enn meg selv. Jeg må takle at andre også har kontroll en gang imellom. Først da har jeg brutt en stor barriere. En barriere større enn Mount Everest.

 

Med denne bloggen har jeg et ønske. Ønsket innebærer at jeg skal bli frisk, men også at andre kan dra nytte av det jeg skriver. At folk ikke blir sykere enn de er, men også det å forhindre at man utvikler sykdommen. At folk finner sin indre styrke til å ta seg videre uten å bli påvirket til det negative. Det å benytte den positive kraft ethvert menneske bærer på!

 

  

9 kommentarer
    1. sv; Takk for kommentaren (: Ja, de er kjempesøte.
      Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, det med at du elsker å skrive og alt her er 100 % ærlig, og at det innimellom står ting på bloggen som aldri burde blitt delt… Har det sånn jeg også, siden jeg blogger om å være ungdom med sosial angst.
      Håper du klarer å kjempe videre til du når målet ditt, skal heie på deg! 😉

    2. Så flott at du bruker blogg som en “terapi” der du er åpen og kan dele med andre. Det er også mitt formål med min blogg, bare at jeg er langt fra der at jeg føler jeg kan dele alt, ikke engang min identitet i første omgang. Jeg krysser fingrene for at du slipper vonde og dumme kommentarer, og håper du i så fall er sterk nok til å ignorere dette og ikke la det gå inn på deg. Stå på videre! 🙂 *klem*

    3. Har akkurat lest litt om din sykdom å syns den er veldig fæl men jeg syns også det at du er kjempe flink! du er også en så bra blogger ,har ikke lest bloggen din så mye før men nå leser jeg den daglig! Jeg syns den er kjempe fin og jeg syns det er bra du bruker bloggen din som en “terapi” : ) Håper du aldri slutter å blogge ! : )
      stå på! : )

Siste innlegg