Litt glede i hverdagen er absolutt ikke dårlig. Sakte, men sikkert får jeg mine fordeler. Jeg har gitt og ofret mye, og endelig så skjer det litt. I kveld skal jeg på permisjon alene. Det er så deilig. Endelig kan jeg få gå ut av dette fengselet uten en pleier ved min side. Det skal bli så fint å kjenne litt frihet på kroppen. Pappa fyller år, og i den anledning skal vi ha et koselig familieselskap. Det blir bare oss fire – koselig allikevel. Jeg gleder meg sånn til å få være hjemme. Det er noe spesielt! Dessuten er det tre uker siden sist, akkurat. Det blir nok til at jeg spiser litt middag her før jeg reiser, også får vi se hvordan det går hjemme. Tenk at en sånn liten glede kan gjøre så mye. Jeg har sett fram til dette helt siden Mandag. Jeg har slitt og stått i, og klart all mat uten noen som helst form for avvik. Det gjør meg overhodet ikke fornøyd, men jeg ser ingen annen vei utenom. Derfor er det godt å se at jeg får en belønning 🙂 Humøret føles veldig bra. Jeg er litt som en treåring på julaften. Det kribler i fingrene. Ivrig etter å komme hjem. Ivrig etter å se rommet. Ivrig etter å traske rundt i sitt eget hus, og ivrig etter å ha et normalt liv for noen timer. Det er nesten som bursdag og julaften på samme tid. Jeg kan ikke tro at det skjer.. Jeg skal nyte hvert eneste sekund av kvelden.
