Egoisme

Under sykeperioden har jeg vært i kontakt med flere psykologer. De alle sier det samme: jeg er ikke glad i meg selv, og jeg eier ikke følelser. De siste årene har jeg gitt fullstendig blaffen i hvordan jeg egentlig har det. Jeg har bare levd – for andre. Jeg har bare vært tilstede, uten egentlig at det har hatt noen særlig betydning. Alt har vært helt tomt for meg, og ting har ikke vært så viktig på en måte. Jeg har kun gitt meg selv krav. Dersom de blir fulgt er det forventet, og hvis ikke måtte jeg nesten gi meg selv straff. I form av lite mat.. Så i den siste tiden har jeg jobbet hardt med positive tanker og litt ”egoisme”. Det er rart med denne sykdommen. Man blir liksom egoistisk, fordi man kun er med ”seg selv”, men allikevel så gir man jo **** i hvordan man egentlig har det. På en annen side lærer man også å bli ordentlig godt kjent med seg selv. Man er mye ”tilstede” i kroppen, og på denne måten danner man seg et utrolig bra psykisk forhold til den. Jeg tror det er som det blir sagt; de med anoreksi får en meget sterk psyke. En styrke innenfra som kun kan komme med livets erfaringer og hindringer.

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hei Madelen 😀
      Det er så tøft av deg å åpne deg på den måten du nå har gjort. Du skriver veldig bra og det er ikke vanskelig å skjønne at hverdagen din ikke er lett. Du er en sterk og flott jente! Dette vil gå bra.

    2. Utrolig trist å lese at du er så syk, men du skriver utrolig bra!
      Ønsker deg masse lykke til, dette skal gå bra. Du er en vakker jente 🙂

Siste innlegg