Dagene går litt i hverandre. Det er lite å gjøre, men allikevel mye som skulle vært gjort. Jeg står nå foran mitt livs vanskeligste valg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg blir så opphengt i alt jeg hører, ser og tenker. Jeg har gode dager, og dårlige dager. Dessverre er det vært flest dårlige dager i det siste. Jeg håper og tror at det vil endre seg. Jeg er bare nødt til å velge rett, det å gå for hva magen og fornuften forteller meg. Ikke la noe annet styre – rett og slett! Hvorfor skal det være så vanskelig? Jeg har på følelsen at ingenting kan bli verre nå.
Man blir litt låst…
1 kommentar
Tenker masse på deg. Noen valg er fryktelig vanskelige å ta! Kanskje er til og med det valget en selv tror på, det som senere viser seg å være det mest krevende. Kanskje du kunne prøve å lene deg tilbake og la noen andre ta valget for deg.. Uansett må en jo igjennom det. Enkelte ting kan være lettere for andre å se fra utsiden! Hold ut inni der!!